I en travel hverdag er vi voksne fornøyd når barnet gjør som det skal og ikke krever så mye.

Vi er ofte slitne ettter en lang arbeidsdag og har ikke så mye overskudd til å utøve heimevern.

Barn og ungdom har behov for oppmerksomhet og bekreftelse på at de blir sett. Får det ikke oppmerksomhet på annen måte vil en konflikt være med på å gi oppmerksomhet.

Har det vært mye krangling med barnet/ungdommen trekker nok mange foreldre et lettelsens sukk når de går ut eller går på rommet. Vi voksne greier ofte ikke å være i forkant av situasjonen og det som er positivt forsvinner ellr blir ikke nevn.

Som forelder kan det  ofte være vanskelig å stå i mot et gjenstridig barn. Det virker av og til lettere å gi etter for husfredens skyld.

Mange av oss har vel opplevd barn, egne eller andres som i butikken lager mye oppstyr når det ikke får viljen sin, og foreldre som svette og sliten, enten har satt foten ned, tatt barnet ut av situasjonen, satt klare grenser eller som har gitt etter for å roe situasjonen.

Er atferden funksjonell, barnet får viljen sin, er det ingen grunn for barnet/ungdommen å slutte med den. Det er opp til dere foreldre å sette ned foten slik at atferden ikke lenger er funksjonell.

I de flest familier har vi uskrevne regler for hvilken atferd som er akseptabel. Barn lærer tidlig hva som er tillatt og ikke tillatt.

Alle kan vi bli sinte innimellom, det gjelder både barn og voksne. Det er hvordan barnet håndterer sitt eget sinne som blir avgjørende for om det er nødvendig med tydelige regler og konsekvenser. Dette forutsetter at dere foreldre har kontroll på eget sinne.

Når barnet nærmer seg tenårene vil det ofte oppleve hurtigere humørsvingninger, og være mer sårbar for kommentarer fra omgivelsene. Enkelte barn vil ha problemer med å beherske sitt eget sinne dersom det ikke finnes ytre rammer som er med på å gi tydelige retningslinjer for hva som er greit og ikke greit.

Inkonsekvent foreldrepraksis kan være å ha regler som ingen følger, komme med trusler om hva som vil skje dersom barnet ikke gjør som du sier, men aldri følge opp.

Det er av og til lett å ty til trusler om hva som vil skje dersom barnet ikke gjør som du sier, men hvis disse truslene er tomme og ikke har noen rot i virkeligheten har de ingen funksjon.

Barn finner tidlig ut av hva som er sant og ikke.