Hvis noen sier du er dum eller stygg, oppfatter du det som en beskrivelse av deg som person eller som en beskrivelse av ting du gjør eller har på deg?

Hva formidler du til et barn når du sier; nå var du dum? Hvordan formidle at det vil sier retter seg mot handlinger, påkledning eller lignende:

Akkurat som voksne kan barn si og gjøre dumme og stygge ting. Da hjelper det sjelden å fortelle vedkommende at DU ER DUM eller DU ER STYGG som gjør slike ting.

Vi voksne må være bevisst på hva vi formidler. Handlingen er dum eller stygg, men personen som utfører den er ikke dum eller stygg.

Barn er ikke alltid i stand til å vurdere rekkevidden av sine handlinger. Det er viktig at vi som foreldre/oppdragere er bevisste på hva vi formidler slik at vi kan bidra til positive endringer og ikke gir barnet et inntrykk av at det er håpløst, dumt, stygt, vanskelig osv. Slike oppfatninger som fester seg hos barnet gjør jobben med å bli voksen enda vanskeligere.

Dersom vi voksne kaller barna våre ting, skjeller dem ut og bruker deres handlingsmønster er vi dårlige rollemodeller. Det er de dårlige handlingene vi skal ta avstand fra, ikke barnet.

• Ta deg tid til å snakke med barnet om det som har skjedd
• Hjelp det å finn alternative måter å løse problemet på.

Når barnet begynner å nærme seg puberteten byr ofte det å få til en god samtale på utfordringer. Dersom barnet er sint vent til situasjonen har roet seg.

Husk, det er ikke bare barnet eller ungdommen som må endre seg, vi voksne har også en jobb å gjøre med oss selv.Når vi ser at det vi har gjort så langt ikke virker må vi prøve andre måter å nå fram på.Når vi iverksetter endringer må vi gi disse tid til å virke.

• Endring tar tid og skjer ikke over natten.
• Endring forutsetter tålmodighet.

Del på facebook: