De aller fleste av oss har hørt snakk om nettverk, og forbinder dette ofte med noe datagreier som mange av oss slett ikke forstår så mye av.

Når jeg skriver om nettverk er det noe dere alle forholder dere til i hverdagen og og det omhandler vår kontakt med menneskene og samfunnet rundt oss.

Når vi snakker om nettverk i sosialt arbeid er det familie, slekt, venner, naboer, arbeidskollegaer, barnas lærere, treningskompiser, fastlege o.s.v. Videre deler vi nettverket i en privat og en offentlig del.

Det offenlige er f.eks. faslege, helsesøster, barnas lærer, sosialkurator, saksbehandler i nav o.l. Dette er mennesker som har en offentlig støtte/hjelpefunksjon. Resten er mennesker du omgir deg med fordi du har valgt det, er født inn i det eller jobber sammen med.

Nettverk er viktig når en trenger støtte:

• Hvem snakker du med når alt er tris og leit
• Hvem deler du glede med
• Hvem kan hjelpe deg å fikse bilen
• Hvem hjelper deg til å fikse ting i huset
• Hvem kan stille kritiske spørsmål uten at du går i forsvar
• Hvem er der for deg uten å stille krav eller fordømme
• Hvem kjenner barna dine og er der for dem
• Hvem kan du drøfte bekymringer med

Allerede ved fødselen har du et nettverk rundt deg bestående av foreldre, kanskje søsken, slekt, familie, helsepersonell og så videre. Dette nettverket har variabel størrelse for den enkelte. Når vi er voksne og det er ikke alltid vi definerer menneskene i dette nettverket som god støtte eller hjelpere.

• Mange ønsker ikke å vise sitt private nettverk at ting er vanskelig og bruker offentlig nettverk for å søke å løse problemene, men ofte trenger vi en kombinasjon av offentlig og privat nettverk for å finne løsninger.

Sliter du i forhold til barnet ditt vil skolen være en naturlig samarbeidspartner og alliert. Er det problemer hjemme er disse som regel også synelig på skolen.

Utfordringen er kanskje ofte at en føler seg mislykket som forelder når det oppstår problemer i forhold til barnet og synes det er vanskelig å ta dette opp med lærer eller andre offentlige hjelpere. Er dere to om omsorgen bør dere enes om hva dere anser som den største utfordringen i hverdagene. Er du alene om omsorgen har du kanskje en venn eller slektning som kan være med som støtte i møte med skolen eller andre og som hjelper deg å forklare problemet.

• Det er viktig å få til en åpen samtale med den en søker hjelp hos.En samtale hvor en ikke begynner å plassere skyld, men søker å finne en løsninger.

Tenk over hvem du/dere har og hvordan de kan være med å støtte deg. Kanskje trenger du/dere avlastning, ei helg til å hente deg/dere inn? Kjenner du/dere noen som kan ta vare på barnet på en god måte og hvor du føler deg trygg på at det er greit, kanskje en tante, foreldre til venner av barnet o.l.

Det er alltid lurt å bli kjent med dine barns venner og finne ut hvor de bor og hvem deres foreldre er. Kanskje kan dere samarbeide om regler, skyss og lignende.

Gode nettverk er med på å hjelpe oss opp når vi snubler, dytte oss oppover i motbakke, hjelpe oss å nå mål vi setter oss. Det forusetter at de vet at vi trenger hjelp.

Del på facebook: